
Foto: Sigve Kvammen Larvik Leverer
Larvik Leverer har et innlegg på sin facebook side i dag om vårt foredrag med statsminister Jonas Gahr Støre. Gjengitt med tillatelser fra Sigve Kvammen i Larvik Leverer.
Se også en flott hjemmeside med mange interessante artikler om Larvik. Link: larvikleverer.no
𝐒𝐞 𝐡𝐯𝐞𝐦 𝐏𝐞𝐧𝐬𝐣𝐨𝐧𝐢𝐬𝐭𝐮𝐧𝐢𝐯𝐞𝐫𝐬𝐢𝐭𝐞𝐭𝐞𝐭 𝐢 𝐋𝐚𝐫𝐯𝐢𝐤 𝐡𝐞𝐧𝐭𝐞𝐭 𝐢𝐧𝐧 𝐬𝐨𝐦 𝐟𝐨𝐫𝐞𝐝𝐫𝐚𝐠𝐬𝐡𝐨𝐥𝐝𝐞𝐫!
Pensjonistuniversitetet i Larvik er så populært at styret har måttet sette et makstak på 1600 betalende medlemmer, som uansett gjør dem til det største av sitt slag i Norge.
Den posisjonen hjelper naturligvis i arbeidet med å tiltrekke seg interessante og relevante foredragsholdere - og torsdag dukket en travel og eksklusiv gjest opp i Bølgen Kulturhus. Statsminister Jonas Gahr Støre takket ja til invitasjonen om å holde foredraget «Norge i en urolig tid» foran hundrevis av Larvik-seniorer.
- 𝐻𝑣𝑎 𝑒𝑟 𝑔𝑟𝑢𝑛𝑛𝑒𝑛 𝑡𝑖𝑙 𝑎𝑡 𝑑𝑢 𝑡𝑎𝑘𝑘𝑒𝑡 𝑗𝑎 𝑡𝑖𝑙 𝑑𝑒𝑡𝑡𝑒?
-Jeg har hørt om dette universitetet, som er helt unikt og som samler mange mennesker. Det er en veldig fin aktivitet for eldre å kunne samles og dele erfaringer, og mange har mye å fortelle om. Så har det slik at vi har en stortingsgruppesamling her i Larvik denne uka. Og da var det en mulighet for å komme hit en time før og treffe Pensjonistuniversitetet i Larvik, og det er jeg glad for at jeg gjorde, sier Gahr Støre etter å ha blitt applaudert ut av Bølgen.
Statsministeren var opplagt og energisk under foredraget, og fikk snakke uforstyrret om det som trolig er et av hans favorittemaer: utenrikspolitikk. Selv om mye av det han snakket om hadde et alvorlig bakteppe, med tanke på den anspente og uforutsigbare situasjonen i verden.
Han snakket om Russland, om Trump og Grønland, om NATO og andre store internasjonale institusjoner som knaker litt i forføyningene om dagen.
Likevel manet statsministeren forsamlingen til ro.
- Vi lever i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen etter 2. verdenskrig. Det er en nøktern beskrivelse av det vi står i. Men jeg maner til sinnsro. At det er en alvorlig situasjon betyr ikke at alt faller sammen. Vi er her for å håndtere alvorlige situasjoner. Hvis dere tenker i familiene deres det siste året, de siste ti årene eller de siste 15 og 20, så har de sikkert vært noen alvorlige situasjoner i de årene. Helse, forhold mellom folk, økonomi, hverdagsliv. Sånn er livet, også mellom land.
- Nå er det en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, og vår oppgave er å håndtere det. Det mest alvorlige er at vårt naboland Russland har gått til fullskalakrig mot et annet land. 150 000 menn som går over grensen minner ikke om forrige århundre, men om århundret før der igjen. Fra norsk side ser vi ingen indikasjoner på at Russland planlegger den type aksjon mot oss. Tvert imot: i nordområdene er det mindre russisk aktivitet enn før, for de har flyttet så mye utstyr og folk ned til Ukraina, hvor et unevnelig antall blir drept. På disse fire årene har Russland mistet over en million. Bare i oktober mistet de flere i Ukraina enn Storbritannia mistet i hele Irak- og Afghanistan-perioden. Det er helt voldsomt, sa statsministeren.
Selv om mye endrer seg i verden, minnet statsministeren om at endring er det eneste konstante i livet. Han minnet forsamlingen om hvor mye Norge har endret seg i løpet av deres levetid.
- Og tar vi med foreldrene deres, så har få land vært gjennom en reise så fort som oss. Men noen ting endrer seg ikke: geografi. Et land velger ikke sin geografi. Norge er nabo med Russland, og vi har 200 kilometers grense mot dem. Finland har 1300 kilometers grense mot Russland. I Norge har vi levd i fred med Russland i 1000 år, og vi er det eneste nabolandet de ikke har vært i krig med. Det er faktum. Vi har store havområder, fisk, og vi ligger i Arktis. Så skal jeg utfordre på tankespinnet, sa statsministeren.
- Da jeg var utenriksminister bestemte jeg meg for å si at jeg ikke går med på å si at Norge er et lite land, før vi er enige om hva vi snakker om. Verden har cirka 200 land. Tar vi våre 5,5 millioner innbyggere er vi nummer 119. Da kan vi gå med på å si at vi er et ganske lite land. Men ganske mange er mindre enn oss likevel.
- Landarealet vårt er 360 000 kvadratkilometer. Da er vi nummer 62. Ikke stort, men ikke veldig lite heller. Hvis vi legger til hav og havbunn, for vi har sju ganger mer hav enn land, er vi nummer 17. Det er ikke et lite land. Og det er ganske viktig å ha den havbunnen vi har, det tror jeg vi har fått med oss.
- Tar vi kystlinja vår, og trekker den rundt utenfor Larvik i fjorden her og hele veien, hva er vi da? Verdens nest lengste kystlinje etter Canada. Lite land? Ikke nødvendigvis. Vi har verdens største pensjonsfond, som er bygget opp over 25 år. Som sjømannsnasjon og gassnasjon er vi ledende i verden.
- Og jeg sier ikke dette for å jazze det opp, men jeg tror vi har to feller vi kan falle i her i Norge. Det ene er å tro at vi er altfor store, for alle land har noen selvgode hjørner hvor vi sitter og vet best om oss selv og andre. Det er den ene grøfta. Den andre grøfta er at vi tror vi er veldig små, og at det ikke betyr noe hva vi gjør. Sannheten ligger et sted imellom. Vi må finne ut på hvilke områder vi kan gjøre en forskjell, og bruke kreftene der, sa Støre.
Etter foredraget fikk statsministeren langvarig applaus, og en larvikitt-gave av Pensjonistuniversitetet ved styreleder Kari Line Roald.
-Du har gitt meg og mange andre her litt mer håp for framtida. Vi har en skikkelig statsminister, sa Roald.