21 år gammel ble forfatterens mor Wanda internert i Tyskland med foreldrene og søsknene. Der besøkte hun Sachsenhausen og andre leire for å oppspore nordmenn , og fikk slik bygget opp et fangearkiv. Sammen med etter hvert mange andre trålet de besatte områder for å finne norske fanger, og dette gjorde det mulig å redde over 15000 fanger ved hjelp av hvite busser ved krigens slutt.
Wanda Heger skrev i samarbeid med Guri Hjeltnes en bok de kalte Hver fredag foran porten, der hun fortalte om sine opplevelser. Nå har sønnen med bakgrunn i samtaler, brev og hva han ellers har funnet ut av familiehistorie skrevet en ny og omfattende historie om moren og en spesiell familie i en dramatisk tid. En del av boken består av samtaler med moren når hun er på sykehjem de siste årene av sitt liv, og vi forstår at noe er krevende med tanke på at faren lenge var NS-medlem og sterkt tyskvennlig. Han brøt riktignok med partiet i 1937, men dette legger likevel en skygge over hans ettermæle. Boken er et vakkert portrett av en mor som våget mye for sine landsmenn under 2. verdenskrig, og Heger har fått strålende kritikker for Wanda – en familiehistorie.
Anders Heger er forlegger og forfatter. Han har skrevet en lang rekke bøker , både for voksne og barn, blant annet en biografi om Torbjørn Egner: Egner. En dannelseshistorie (2012). Best kjent er han kanskje for forfatterbiografien Mykle. Et diktet liv, som han fikk Brageprisen for i 1999.
